Det hender ofte at skyldnere har fantasifulle unnskyldninger for at de ikke kan betale. Responsen fra skyldneren under er alikevel ikke hverdagskost:

Svar på purring.

Svar til Deres purring på innbetaling.
Jeg har i dag mottatt Deres opphissede brev vedrørende regningen jeg skylder Dem. De påstår der at de kan lage problemer for meg, ettersom de synes regningen skulle vært betalt for lenge siden, og de ikke kan forstå at det ikke er gjort.

Når de taler om problemer, la meg komme med noen opplysninger: I 1990 kjøpte jeg sagbruk på avbetaling. I 1991 en oksekjerre og tømmervogn, to hester, et gevær og to drektige purker.

I 1992 døde min far, og min bror ble hengt for voldtekter. En anleggsslusk satte barn på min datter, og jeg var nødt til å betale doktoren dyrt for å hindre at bastarden ble min slektning. I 1993 fikk en av mine sønner kusma, som gikk i ballene på ham, og han ble nødt til å kastrere seg for ikke å krepere. Samme året var jeg en dag ute på fiske. Båten gikk rundt, og jeg mistet den største fisken jeg noen gang hadde sett. To av sønnene mine druknet også. Ingen av dem var han som var kastrert.

I 1994 stakk kona av med en sigøyner, så giftet jeg meg med tjenestejenta for å holde utgiftene nede. Hun var kald som en potet, og jeg hadde problemer med å få det til å gå for henne. Så igjen konsulterte jeg doktoren, og han ga meg det rådet å skape spenning når hun begynte å bli opphisset. Følgelig tok jeg med geværet i senga, og når jeg syntes tida var inne, stakk jeg geværet ut av vinduet og trakk av. For å gjøre en lang historie kort, frua skeit i senga, jeg skvatt til, og skjøt den beste kua jeg noen sinne har hatt.

I 1996 brant resten av bygningene og jeg begynte å drikke. Jeg sluttet ikke med det før det eneste jeg hadde igjen var ei vanntett klokke og nyreproblemer. En tid gjorde jeg ikke annet enn å trekke klokka og springe å pisse.

Neste år tok jeg fornuften fangen og besluttet å gjære et nytt forsøk. Jeg kjøpte en selvbinder, en treskemaskin og en møkkaspreder. En storm raste forbi og blåste alt på havet. Frua slo seg sammen med en knivsliper, og en bastard skjøt gammeloksen. Nå er jeg så fattig at om det hadde kostet å skite, hadde jeg vært nødt til å spy.

Å forsøke å få penger av meg ville være like vanskelig som å prøve å stappe smør i ræva på en villkatt med en strikkepinne.
Så sier De at De skal skape problemer for meg. Det eneste jeg kan si er at De er hjertelig velkommen til å prøve.

(Ok, den var ikke på ordentlig, men historien setter alikevel på spissen noen av de gode historier vi innimellom blir servert. Kilden er ukjent)