Kan man ved etterfølgende opptreden bli bundet av en avtale man som utgangspunkt ikke var bundet av?

Rådet til vår kunde var et klart ja, og det fikk vi da også rettens medhold i i en nylig avsagt dom i Stavanger tingrett, 12-069072TVI-STAV

Retten mente at et sentralt element i interesseavveiningen er om en part har opptrådt på en slik måte at det har gitt den andre part rimelig grunn til å tro at det er inngått bindende avtale.

Retten mener at det er på det rene at avtaler kan inngås ved passivitet og/ eller konkludent adferd jf. blant annet Woxholt: ”Avtalerett”, 2009, 7. utg. side 115 flg. I LB 2008-118846 uttaler Borgarting lagmannsrett følgende om temaet:

”Hvorvidt passivitetsvirkninger skal inntre, beror i stor grad på en interesseavveining mellom hensynene til de involverte partene. Man må vurdere i hvert enkelt tilfelle om det konkret er begrunnet med en slik regel.
Interesseavveiningen foretas på grunnlag av en passivitetslære utviklet i rettspraksis og juridisk teori.”

Sagt på en annen måte betyr dette i praksis at om man ved sin opptreden gir motpart et klart inntrykk av at avtale er inngått og man innretter seg deretter, ja da blir man bundet som om slik avtale var inngått. Selv om avtalen aldri ble inngått…